Gårsdagens kamp mellom Stabæk og KamKam kunne på papiret se ut som lett match, men det er aldri enkelt å spille mot en desperat nedrykkskandidat. Å se gullmedaljene bli tydeligere og tydeligere gir også motivasjon, men i Stabæks situasjon var det viktig å ikke undervurdere motstanderen.
Det virket heller ikke som Stabæk undervurderte HamKam, men Hamarkamerateneåpnet veldig friskt, med stor aggresjon og høyt press. Stabæk var forberedt, og prøvde å få kula til å gå. 1. omgang ble et til tider intenst oppgjør, men de store sjansene uteble. Stabæk dominerte de siste 15 minuttene av 1. omgang, og det lå en forrykende Stabæk-forestilling i forventningen til 2. omgang.
Stabæk fortsatte med å jevnt over være det beste laget utover i 2. omgang, men det løsnet på ingen måter. På tross av tidvis gode lag-prestasjoner virket det som Stabæk hadde en tung dag på jobben, og det var ikke vanskelig å spekulere i om Stabæk lot nerver og forventningspress ta tak i laget.
15 minutter ut i 2. omgang virket det som Stabæks frustrasjon slapp HamKam inn i kampen. I en periode på ca. 10 minutter slurvet Stabæk grovt over hele banen, og HamKam kom til noen halv-farlige sjanser. Likevel fikk Stabæk tatt seg sammen og fortsatte måljagingen.
HamKam begynte å bli slitne, og etter 77 minutter klarte Alanzinho med litt flaks å drible seg gjennom HamKam-forsvaret, og klistra ballen nede i målets hjørne. Den anspente stemningen forsvant fra Stabæk, og de ga seg ikke før det sto 3-0.
Kampens andre mål var et klasseangrep, og kom 2 minutter senere. Veigar Pall Gunnarsson fikk ballen litt utenfor 16, holdt på ballen med litt smådribling og la en nydelig stikkball gjennom forsvaret til en offensiv Jon Inge Høiland. Høiland la en perfekt pasning til Daniell Nannskog inne i feltet, som kunne styre inn 2-0. Både spillere og laget var nå tydelig sikker på seier. Den offensive fotballen fortsatte likevel, og i det 87. minutt fastsatt Stabæk sluttresultatet til 3-0 på frispark.
Veigar Pall Gunnarson skøyt, og ballen stusset på hælen til en mulig offside-plassert Jon Inge Høiland.
Før kampen var Stabæk langt fra komfortable med å vise tegn til å konkludere med gull, og
etter kampen prøver de fortsatt å styre jubelscenene. Det er fortsatt både teoretiske og reelle muligheter til at gullet kan havne andre steder enn i Bærum, men gårsdagens seier mot HamKam var veldig viktig. Både Tromsø og Fredrikstad har gode muligheter til å ødelegge gullsjansene for seg selv, men hvis de vinner deres resterende kamper trenger Stabæk fortsatt 3 poeng for å sikre seier. Stabæks resterende 3 kamper er borte mot Brann, hjemme mot Vålerenga og borte mot Tromsø. Dette er ikke enkle kamper, og Stabæk har allerede tapt mot både Vålerenga og Tromsø tidligere i år.
Med andre ord er nok Stabæk, på tross av en økende gullstemning i troppen, vel vitende om at man ikke skal selge skinnet før bjørnen er skutt. Eller ikke skyte bjørnen før skinnet er solgt? Jeg klarer ikke å tenke helt klart - jeg er jo Stabæk-supporter og startet gull-feiringen allerede etter
forrige serierundes seier mot Molde.